lørdag 16. april 2011

En siste takk, før sceneteppet lukkes

Gjenkjenner du følelsen av at det er noe du egentlig har virkelig lyst til, samtidig som du føler at det ikke er riktig tid og sted?

Som at du er forelsket i en gutt, men skygger unna, fordi du har for mye annet i livet ditt?

Som at du gjerne vil dra til Syden, men ikke har ikke penger og heller ikke vil dra fra familien?

Som at du ønsker et år fri, men føler at du ikke kan forlate jobb og studier?

Den velkjente følelsen av ambivalens. Du må ta et valg. Du vil så gjerne. Likevel er det noe som holder deg tilbake. Noe som forteller deg at det ikke er riktig tidspunkt. Det kommer andre gutter. Syden får vente til en annen gang. Studier og jobb går foran ferie.

Slik er det for meg nå.

Jeg var usikker da vi startet denne bloggen. Trodde aldri jeg kom til å like det. Men det gjorde jeg. Det var fantastisk gøy å skrive. Alle kommentarene vi fikk. Følgere som kom. Lenge føltes det som en lettelse. Jeg ble tvunget til å fokusere på positive ting, da jeg kanskje trengte det mest.

Det er fortsatt gøy. Kommentarene er like fine. Jeg blir like glad når vi får nye følgere.

Men selve skrivingen?

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Det blir mer tvang enn kos å produsere et innlegg. Enn så lenge vi bare skrev om forskjellig temaer i tretti-dagers utfordringen, da gikk det greit. Men så skrev jeg noe personlig-innlegget, og det er bare ikke det samme lenger. Jeg klarer ikke å bare skrive om hverdagen min. Om ubetydelige (men likevel så viktige) temaer.

Å skrive hjalp meg med å tenke på andre ting, men jeg vil ikke tenke på andre ting lenger. Jeg føler jeg skyver unna problemene mine. Og det er ikke det jeg trenger nå. Jeg trenger å ta tak i dem, løse dem, og bli ferdig med denne drittsykdommen. Og det klarer jeg ikke ved å skrive innlegg om notatbøker og tentamener. Jeg vil ikke ha noen sykdomsblogg. Dette skulle være en positiv blogg, og det har den vært.

Jeg beklager at dette kommer så brått på, men sammen med Åsil har jeg funnet ut at det er det beste. Jeg er og blir evig tilhenger av bloglovin, og kommer selvfølgelig til å fortsette å lese og kommentere på andres blogger.

Tusen trillioner takk for alle kommentarer og alle som har lest! Det betyr så himla mye, og jeg kommer aldri til å glemme det. Det har hjulpet. Virkelig. Men jeg vet, med hundre prosent sikkerhet, at dette er riktig valg for meg nå.

Masse cyberspaceklemmer til dere, og tusen takk for oss.

- Kristin (og Åsil)

______________________________________________________________
Kristins små, fine ting
Siste dag:
- Å vite at man har gjort riktig valg.
<3

38 kommentarer:

  1. Kommer til å savne bloggen deres ! Den var fin<3 Men vi snakkes jo uansett (:

    SvarSlett
  2. takktakk det samme fine jenter ;)

    / tusen tusen takk Kristin *cyberklem* ;)

    SvarSlett
  3. Dette var triste nyheter, jeg hadde jo akkurat begynt å komme ordentlig inn i bloggen! Men jeg skjønner jo at det er et veloverveid valg, og det er hyggelig at du blir værende i bloggsfæren, selv om du kanskje ikke vil skrive så mye selv. *cyberhug*

    SvarSlett
  4. Åh, dette var trist synes jeg. Men det viktigste er at dere gjør det som føles riktig. <3 Takk for alle de fine ordene jeg fikk lese, for søte bilder jeg fikk se. Dere er fine, begge to, og jeg kommer til å savne dere. Nå håper jeg dere har det kjempefint, nyter påskeferien, gir klemmer til de dere er glad i og fortsetter å være så positive, så kommer alt til å ordne seg. Kjempestor klem til dere begge to.

    SvarSlett
  5. Takk for alt de har gitt, det har vore ein fornøyelse å følgje og lese bloggen. De har gitt lesarane like mykje som dei har gitt dykk. Minst (mes truleg meir).
    Cyberklem tilbake!

    SvarSlett
  6. dere har vært veldig flinke. og du var modig som skrev om sykdommen. <3

    SvarSlett
  7. Nei.... Neineinei. Kommer til å savne dere.. <3

    SvarSlett
  8. Å så synd! Jeg kommer til å savne bloggen deres, men det er viktig å følge hjertet:) God påske!

    SvarSlett
  9. sv: hehe, ja, hvis man går rundt hele tiden og sier 'jeg er så pen' så er vell man egentlig bare overlegen - og det er jo aldri koselig. og synd med vaflene, er alltid så kjipt når noe man har gledet seg til failer. men vafler skal det vell en del til for å faile? hihi

    SvarSlett
  10. Å, det var trist å høre! Har ikke fulgt med her så veldig lenge, men hadde allerede rukket å bli glad i bloggen. Veldig godt at du tar det valget som er best for deg, da, håper det hjelper deg videre! Vit at du er fin og husk hvor mange smil du har gitt gjennom bloggen! :)

    SvarSlett
  11. åh, snille søte Kristin, tusen tusen takk, eg blir så glad ;)

    SvarSlett
  12. Åh! Trist! Takk for fine ord og bilder, begge to. I likhet med de andre har jeg satt pris på innblikket i deres tanker og vennskap og hverdag, så jeg håper dere vil vurdere å komme tilbake etterhvert. I mellomtiden må dere tenke på dere selv og kose dere masse, for det er både viktig og vel fortjent! Store smil og store klemmer herfra!

    SvarSlett
  13. Oj. Har ei kjensle av at eg kjem te å sakne dinna bloggen, sjølv om eg berre ganske nyleg fann den og begynte å lese. Men då skal eg lese baklengs, eller altso bakover i tid. For på dinna bloggen e det sikkert himla mykje bra som eg ikkje har sett endå!

    Eg ynskjer dokke i alle fall alt vel:)

    SvarSlett
  14. Takk for fine kjensler og søte bilder! De er flotte!

    SvarSlett
  15. / ja, eg har alltid tenkt på om eg ska laga bok av bildene + ordå mine, men vett ikje om det blir no av ennå ;)

    SvarSlett
  16. Ånei!:(
    Lykke til i kampen mot sykdommen Kristin, jeg har tro på deg<3
    Jeg har aldri kommentert (slem meg!) men jeg har lest en stund, og bloggen deres er så fin. Håper at dere lar den stå, og ikke sletter den.
    Mange cyberspaceklemmer tilbake^^

    SvarSlett
  17. Jeg håper påskeferien behandler dere bra!<3

    SvarSlett
  18. åh så trist! lukke til med skule og sjukdom og alt!! håper de kjem tilbake ein dag og tusen cyberklemmar til dykk begge! <3

    SvarSlett
  19. åh snille søte kristin, tusen tusen takk ;)

    SvarSlett
  20. Jeg vil ønske dere begge masse lykke til videre. Jeg har følgt bloggen deres siden start, men kommentert mest fra en annen blogg. Dere skriver fantastisk begge to, og har gitt meg masse inspirasjon, glede og fine tanker etter jeg har lest innleggene deres. Jeg synes det er utrolig trist at dere skal slutte nå, men skjønner samtidig valget utrolig godt. Virkelige liv framfor blogg sier jeg bare. Stå på! <3

    SvarSlett
  21. Kjenner igjen den følelsen. Liker den IKKE. Heldigvis er den ikke til stede nå, nå gjør jeg alt jeg vil gjøre! :)

    SvarSlett
  22. Ååå, kommer til å savne dere, jenter!
    Takk for alt det fine dere har gitt meg.

    SvarSlett
  23. åh snille søte kristin, det vil eg så gjerna, cyberspace feira med deg ;) det hørtes utrolig fint ut, glede meg ;) (nå må me bare få han te å fri snart, høhø) ;) dine kommentarer gjør meg så glad asså, virkelig ;)

    SvarSlett
  24. jeg håper og tror du vil bli bra. du virker så sterk og modig og flott, og du fortjener å ha det likedan. takk for lesinga. <3

    SvarSlett
  25. kjære søte kristin, kor i all verden ska eg takka deg hen? blir det ikje mær blogging på deg?

    tusen tusen takk for finfine kommentaren jaffal, snille søte du, og ikje tenk på det, travle dager komme og går så det går bra vettu ;)

    SvarSlett
  26. hehe ja, ein bruke jo altfor mye energi på bekymring egentlig når det som regel ordne seg te slutt ;)

    SvarSlett
  27. snille søte du, eg elske kommentarane dine, eg blir så glad så glad så GLAD når eg får kommentar fra dge, tusen tusen takk ;)

    SvarSlett
  28. åh, snille snille Kristin, tusen tusen takk *klemmepå* ;)

    SvarSlett
  29. hehe, ja koffår ikje, eg tror me alle komme te å klara det, ein dag så går alle rundt å e glad i seg sjøl og den de e, det e hvertfall min drøm ;)

    SvarSlett
  30. åh tusen tusen takk Kristin! ensomhet e noe av det finaste eg vett om, alle tankane, alle tårene og de fine små smilå som komme når ein tenke tebake på ting, ingenting e så inspireranes som ensomhet ;)

    og har du lagt merke te ein ting? nesten alle kommentarane i denna posten e fra meg, bare fordi du e så snill og seie så mye fint te meg ;)

    SvarSlett
  31. oj, tusen tusen takk, men det va Trommisen så tok det, så det blir litt feil å sei at det va mitt beste, heheh ;) men tusen tusen takk, eg e veldig glad for at han tok det, det blei akkurat sånn eg ville det sko bli ;)

    SvarSlett
  32. Mer tvang enn kos er ikke bra. SÅ all respekt til deg/dere for å ta den avgjørelsen.

    Du er en supersterk jente med masse innsikt - tenker fortsatt på innlegget du skrev om spiseforstyrrelsen.

    Ønsker deg all god lykke på veien ut av sykdom! You can do it!

    SvarSlett
  33. tusen trillioner takk søtaste Kristin :)

    SvarSlett
  34. åh snille du, tusen tusen takk for søte spørsmål, glede meg sykt te å svara på de ;)

    SvarSlett
  35. hehehe, takktakk, hadde ingen bilder og va så lite inspirert så eg prakka bare på meg et revehode og vips så va det gjort, hehe ;)

    og ennå mær takktakk, fine spørsmål fortjente fine svar ;)

    SvarSlett
  36. tusen tusen takk verdens beste Kristin ;) ønske deg ein übervakker helg ;)

    SvarSlett
  37. tusen tusen takk søte ;)

    SvarSlett