Fem år + Muffins

Om fem år fra nå er jeg 19 dager fra tjueto år gammel. Tjueto. Når jeg er tjueto håper jeg får guds skyld at jeg er godt i gang med studier. Jeg har fullført videregående, og har tatt et daffeår der jeg har studert et eller annet fillefag jeg umulig kan lage karriere av. Som filosofi. Det kan jeg studere. Året skal brukes til fyll og fest og dans og moro og masse masse masse soving. Jeg skal sitte på slutten av andre semester å tenke: «Hva faen har jeg fått ut av dette året?». Kanskje jeg prøver å skrive en bok, eller får meg en jobb? Kanskje jeg finner en kjæreste (wishwishwish) som viser seg å være min fremtidige ektemann? Tror likevel jeg går for fest og fyll og masse soving. Passer meg fint. Men ett år holder. Etter det ene året skal jeg ut i skikkelig studier. Det må jo bli NOE av meg. Akkurat hva det blir finner jeg ut når jeg kommer så langt.

Det er fem kriterier jeg må ha fylt innen jeg er tjueto:

- Ha startet med studier, hva enn det måtte innebære.

- Ha festet så mye at jeg egentlig er drita lei, men likevel drar ut hver helg fordi det alltid blir så forbanna morsomt.

- Ha sittet alene på hybelen min med en boks is og hjemmelengsel og sett alle triste kjærlighetsfilmer som finnes.

- Ha så mange nære venner at jeg alltid har noen jeg kan gå til, både for å grine og le.

- Ha vunnet hundre millioner i lotto.

Det bør jeg da klare fint?

Ellers så lagde jeg muffins i går! Litt stolt faktisk. Fikk fryktelig lyst på muffins, og siden det var broren min sin nest siste dag hjemme passet det bra. Problemet var at det var begrenset med ingredienser i huset (rettelse; jeg er lat), og derfor gikk vi foooor.... (trommevirvel)

TORO! Ah, min kjære kjære TORO, en reddende engel for en søtsugen tenåring. 

TORO bidrar selvfølgelig med glasuren også.

Og Eevee dobbeltsjekker kvaliteten.

Godkjent, pus?

I mangel på pynt fant jeg frem noen minicookies som vi kjøpte i Skottland sommer 2010. De lå bakerst i skapet og går ut på dato om tretti dager. Bedre sent enn aldri!

Voila! Supersjokolademuffins! Nå har vi nettopp spist opp siste rest. Neste gang jeg baker kake får det blir noe bittelitt mer komplisert. Noen som har noen gode oppskrifter som ikke overgår min kapasitet, men samtidig ikke er TORO?

Sender dere alle en tankemuffins med ønsker om en finfin uke!

Over og ut.

- Kristin 

Til en forandring: Alle bilder tatt av yours truly. Fotografering er ikke min sterkeste side, but it'll do.

Fem fine blogger fra Åsil

Kval & Actionfilm
Denne bloggen skrives av to jenter, Heidi og Caroline. De skriver om det å være to jenter i Oslo, om kvardagen, musikk, vin, gutar, kjærleik og vennskap. Bloggen deres er en sånn en som jeg bare forsvinner ned i, og kan sitte og lese i flere timer.

Igor + André
Jeg er veldig glad i kunst, og han her er kjempeflink. Han lager særegne tegninger og malerier, pluss at han ofte har poster med inspirerende fotografier. De dagene jeg selv får lyst til å gjøre noe kreativt som å male, ta bilder, tegne eller lignende, tar jeg meg en tur innom denne bloggen. Funker hver gang.

The Labyrinthine
Åshild skriver små tekster og blogger om hverdagen sin. Hun skriver utrolig bra, jeg blir alltid veldig inspirert av det hun skriver. I tillegg er hun jo veldig hyggelig, jeg fikk gleden av å møte henne på øyafestivalen i fjor! Også heter vi jo omtrent akkurat det samme, tjohei.

Strekhjerte
Fine, fine tekster som handler om ting som er vondt, og ting som er veldig fint. Strekhjerte skriver så bra. Hun skriver vel den eneste bloggen som noen gang har fått meg til å gråte. Hun har også gitt ut en bok, Roskilde, som jeg en gang snublet over da jeg var på biblioteket. Jeg skulle egentlig bare en liten snartur innom biblioteket den dagen, men ble visst sittende i nesten tre timer fordi jeg var nødt til å lese hele boka på en gang. Da var man bare nødt til å droppe alt som heter trening og lekser, for boka var så fin.

The Complete Truth
Jeg elsker foto. Jeg elsker inspirerende foto. Tror dette er min yndlingsfotoblogg for tiden.

- Åsil

P.S. Jeg har bestemt meg for å alltid bruke egne bilder i innleggene mine. Så i dag ble det et bilde jeg tok forrige gang jeg var flink og satt meg ned for å sy. Tror jeg skal gjøre det samme i dag. Sy litt, høre på Radiohead og glemme at det er skole i morgen.

Fem finfine blogger

I dag skulle jeg egentlig ha skrevet et spektaktulert innlegg om min kjære venninne Åsil. Dessverre danser Yetti polonese til Metallica i hodet mitt, og jeg valgte å skrive om noe ikke fullt så komplisert. Åsil er nemlig en veldig kompleks person. Men søt. Veldig søt.

(Fikk plutselig veldig lyst på nugatti...)

Altså, fem blogger dere bør ta en tur innom.

Hjartesmil

Mariells blogg er en av de søteste og fineste jeg vet om. Hun er en av toppbloggerne, og mange har trolig hørt om henne før. Nå er hun i Paris og arbeider med det fantastiske Hjertemagasinet. Som hun sier selv skriver hun om «kjolar og kjærleik og alt som er fint». Selvfølgelig nynorsk.

Tegnehanne

Hanne oppdaterer alt for sjelden til å være så dyktig. Hun skriver humoristisk og grensesløst selvironisk om sitt eget liv, med illustrasjoner til. Jeg kan le meg i hjel av tegningene hennes. Les gjennom tidligere innlegg for en god latter!

Flammehavet

Frida skriver sin inspirerende og utrolig tøffe historie om hvordan hun kommer seg gjennom en hverdag som anorektiker. Hun er blitt mye bedre siden jeg startet å lese bloggen, og hun skriver vakkert og følelsenært om det helvete hun går igjennom. Anbefales virkelig å lese, og er faktisk den bloggen jeg har følgt lengst.

Pagetwohundred

Synne skriver om både stort og smått, flott og grått, og tar flotte bilder til. Enkelte av innleggene hennes er kjempeinspirerende slik som dette, mens andre bare er utrolig søte. Bloggen hennes passer for både tunge og lette dager. Lesles.

Julieowl

Julie skriver om hverdagen sin, og legger ut masse fine bilder. Er utrolig flink til å oppdatere ofte, noe som er en av grunnene til at jeg liker bloggen hennes så godt. Her finner du mye rart, noen kortere og noen lengre innlegg, men blir nesten uansett alltid glad av dem selv om.

Mange andre blogger jeg gjerne vil dele, men jeg får la Åsil komme med sine innspill først, så kanskje jeg kommer tilbake til dere. Les disse så lenge, de er virkelig virkelig virkelig verdt det!

(Sjokolade til frokost, sjokolade til kvelds)

-Kristin

Bilder fra we heart it, linket.

After hours

Når jeg var liten ville jeg bli forfatter. Det tror jeg er det eneste jeg kan huske at jeg virkelig ville bli. Nå vet jeg ikke lenger.

Jeg vil egentlig bare bli noe som gjør meg glad.

- Åsil

Tittelen er en sang av Velvet Underground. Superfin og må høres. Bilde tatt av meg. 

Når jeg blir stor...

I mine yngre dager ønsket jeg selvfølgelig å bli popstjerne. Trolig en av mine første drømmer. Min manglende hjernekapasitet sa at penger og berømmelse var veien til lykke. Jeg skulle være min generasjons Britney, og jeg skulle være elsket av alle. Men så vokste jeg opp (takk gud). Jeg skjønte at det å være kjendis måtte være noe forbanna herk, og nye drømmer kom til.

På barneskolen slo jeg ut en bit av fortanna. Sammenlagt med de årlige rutinesjekkene og enkelte hull (Nugattien har skylda), fikk jeg et par tannlegetimer på papiret. Av en eller annen grunn virket det å være tannlege ufattelig interessant. Det å stikke fingrene inn i andres munn, måtte jo bare være dagens høydepunkt? Ja, jeg hadde fryktelig lyst til å bli tannlege. Jeg er faktisk ikke helt sikker på når det gikk over. Det forsvant kanskje når besøksraten falt. Eller kanskje jeg opplevde en eller annen fortrengt, traumatisk hendelse? Som at tannlegen mistet sugegreia ned i halsen min? Det har faktisk skjedd i ettertid. Hvem vet. 

Etter flere år med midtskill, hår flatere en flatest, og kjedeligere en kjedeligst, bestemte jeg meg for å klippe pannelugg. Jeg takker meg selv hver dag for denne avgjørelsen. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ser utrolig mye bedre ut nå. Med et lite unntak, har jeg hatt pannelugg siden da. Jeg ble faktisk så fornøyd med frisyren at jeg hadde lyst til å bli frisør selv. Det virket så koselig. Bare sitte å klippe hår dagen lang. Stå å tørrprate med kunden. Men så var det en gang at frisøren klippet panneluggen min alt for kort. Over brynene. Jeg begynte å gråte midt i salongen (pinlig...). Og det var egentlig det. Bare til opplysning, jeg var vesentlig mye yngre den gang.

Fra første episode av Grey's Anatomy, har drømmen om å bli hjernekirurg sittet tett mot mitt perfeksjonistiske sinn. Jeg skulle jobbe på et sykehus som Seattle Grace, fult av krangler og intriger, romanser og ambisjoner, for å ikke snakke om kick-ass-operasjoner! Helt frem til nå nylig (altså i over fem år) har det vært min store yrkesdrøm. Men så forsvant den og. Jeg vil gjerne jobbe innen medisin, men har avlagt ed om å ikke bestemme meg for en konkret ting jeg SKAL SKAL SKAL bli. Ikke med det første. Jeg fant ut at jeg låste meg selv i min egen drøm, og lot meg ikke lenger drømme om andre ting. Hjernekirurg ble plutselig det eneste målet. Nå lar jeg det derfor stå åpent. 

Jeg leser en bok og tenker: «Hm, kanskje jeg skal bli forfatter?»

Jeg hører om en rettssak og tenker: «Hm, kanskje jeg skal bli advokat?»

Jeg ser et program om elefanter og tenker: «Hm, kanskje jeg skal flytte til jungelen å leve blant elefanter? Eller kanskje starte opp mitt eget sirkus? Eller drive hjem for forlatte elefantunger?»

Ta livet som det faller seg,
ja, ta det som det faller seg.
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
i skog-naturen's pølsebu'
så ta det som det faller seg og le!

- Kristin 

Alle bilder linket, tekst fra Jungelboken.

 

Masse ting som er bra med alle årstidene.

Man begynner med vinteren, siden det er den man liker minst. Likevel kan den være fin den og.

- Å sitte under et varmt pledd eller en dyne mens man drikker kakao og leser bok.
- Hyttetyrer. Jeg elsker hytteturer. Med venner eller familie. Bare slappe av og ha det koslig.
- Jul! Jul må jo selvfølgelig nevnes. Det er tross alt det som får meg gjennom en kald og mørk vintertid.
- Strikking. Hihi, Åsils nerdeinteresser slår til for fullt om vinteren. Jeg plukker alltid opp strikkinga igjen, og strikker mens jeg ser på TV, mens jeg sitter på bussen, mens jeg leser og jah..
- At det ikke gjør noe at jeg bare har en gardin. For det har jeg nemlig, ikke spør hvorfor. Men det gjør hvertfall at man setter pris på mørket.

Våren:
- Blomster! Jeg blir så lykkelig av de første blomstene. Krokus, snøklokker, hestehov og så videre.
- Converse. Vårtegn nummer en. Gleder meg allerede som en liten unge til å gå rundt i de lette, tynne tøyskoene.
- Kaizers Orchestra. Joa, vet at dette bare gjelder for denne våren, men likevel. Det blir så bra. Så sykt bra.
- Å kunne være ute. Noe av det jeg savner mest med vinteren er muligheten til å være ute, å sykle, gå turer, ha hagefester og så videre. Det at det ikke er en snø som hindrer deg fra å være ute.
- Fuglekvitter. Trenger ikke si mer. Fuglekvitter er kjærleik.

Sommeren:
- Festivaler! Slottsfjell, Hove, Roskilde, Øya, jeg dør av lykke og gledeseghet.
- Varme. Jeg er alltid kald, alltid. Bortsett fra om sommeren. Derfor liker man varme.
- Hytteturer med masse venner. Jeg vet jeg skrev dette på vinteren også, men sommer-hytteturer er nesten bedre. I sommer skal jeg på hyttetur med kanskje tretti andre. Det blir gøy.
- Sommerferie. Hallo, trenger jeg si mer?
- Is. Iskrem er godt.

Høst:
- De vakre fargene. Jeg elsker høstfarger. Blader i rødt, gult, brunt og oransj.
- Å kunne pakke seg inn i store, myke, fine skjerf. Jeg tror kanskje skjerf er yndlingsplagget mitt.
- Å sitte inne og se på regnet og høststormene.
- Å begynne på nytt. Når man starter opp igjen med et nytt skoleår har man på en måte en ny sjanse. Til å rette opp det som gikk litt feil i fjor, eller noe sånt.

- Åsil
(Denne gangen har jeg kun brukt bilder jeg har tatt selv)

Twenty reasons why

Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren.

Bedre kjent som tjue gode grunner til å ikke flytte til varmere strøk.

Våren:

-Den første fuglekvitringen

«Man har ikke levd forgjeves hvis man har hørt fuglesang om våren» - Chang Chao

-Å pakke ned boblejakka

Det fantastiske fine ved å legge jakka i boden, å vite at du ikke trenger å ta den opp på mange mange måneder.

-Lysere og lengre dager

Jeg hater at det er lyst om nettene, men det er deilig med lange lyse dager. Elsker å se sola klokka ti om kvelden.

-Å spise ute

Det er fortsatt kaldt, og du sitter kanskje med fleece og teppe, men snøen er borte og det er ingenting bedre enn å spise frisk sommersalat med sola i ryggen.

-Blomster overalt

Jeg elsker blomster, og jeg elsker mitt og mammas tapre (men mislykkede) forsøk på å plante dem hvert år. Finfinfint.

Sommeren:

-Siste skoledag

Kanskje den beste dagen i året. Du er ferdig, gjort er gjort, og du har en lang ferie foran deg.

-Åtte måneders pustepause

Det herligste kalt sommerferien, som jeg lengter etter fra andre til siste skoleuke.

-Å ha tid til å gjøre alt du vil gjøre ellers

... selv om du som oftest ender opp med å sove til klokka tre, men så er det egentlig litt fint det og.

-Å ligge i sola

Sol, sol, sol, sol, sol, ååå som jeg savner deg... Lese, sove, spise is, slappe av. Alt er bra i sola.

-Vaaaaaarmeeee

Jeg er lei av å fryse, ennå jeg har på meg klær fire ganger min egen kroppsvekt. Vil. Ha. Shorts. Og. T-skjorte. 

Høsten:

-Fyrverkeri i trærne

Selv om det er finfint med grønt, slår ingenting trærne om høsten.

-Skolestart

Ja, jeg sa skolestart. Ikke på grunn av skolen i seg selv, men det å kjenne at du faktisk kan komme tilbake til vanlig rutiner, og at det egentlig er helt greit.

-Å ta frem varmeovnen

Fordi den er varm og fin, og fordi den er din bestevenn en kald høstdag.

-Lange, varme dusjer

Å stå en time i dusjen etter å ha druknet i regnet.

-Fruktsalater og masse bær

Frokostblanding, havregrøt eller yoghurt, med frukt, bær og sjokolade. Beste starten på dagen. Eller slutten på dagen. Eller bare dagen i seg selv. 

Vinteren:

-Juletida og julestria og å gjennopleve barndommen

Å løpe rundt som en gærning de siste dagene før jul, ennå du lovte deg selv å være tidlig ute. Å sitte å se på Disney hele jula, å få godteri fra nissen og å kjenne at du ikke er blitt ett år eldre siden du var 10. 

-Varmt og godt

Å sitte ved varmeovnen, med pledd, varm mat og varm drikke. Det fine med å se ut å vite at du er inne og trygg. At du har et hjem, og et sted du hører til.

-Å være inne med god samvittighet

Deilig å vite at det er 20 minus ute, slik at det å sitte inne å spise sjokolade til frokost er helt logisk.

-Mørke netter og stjernehimmel

Personlig elsker jeg de lange mørke nettene. Jeg savner stjernene om sommeren.

-Snøen så ren og hvit

Snø før jula er noe av det fineste jeg vet. Det er da du får julefølelsen. Snø etter jula er bare trist. (Dette er trolig fordi jeg suger i vintersport.) Likevel, utrolig vakkert med glitrende, snødekte veier.

Må likevel innrømme at jeg skriker etter sommer i disse dager, så vanskelig å ikke være litt partisk her, men herregud som jeg elsker sommeren. 

Noen få måneder til!

- Kristin 

Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/72c52937ed29facca35c0d9a6db3d3f8c34a4752">presentert bloggen min</a> på Bloggurat.

PS: Se på det her! Aaw, er det rart elefanter er favorittdyret mitt?

l'avenir

Hvordan jeg vil at fremtiden min skal være? Det er jo ganske vanskelig å svare på. Jeg vet ikke helt jeg. Vil jo selvfølgelig at den skal være fin, og at jeg skal være lykkelig og sånn.

Jeg vil le hver dag. Selv om jeg kanskje ikke ler like mye absolutt hver dag, skal jeg hvertfall le litt. Jeg vil være rundt mennesker som jeg er glad i, og som er glade i meg. Jeg vil ha en katt og et piano. Jeg vil være en sånn person som er reflektert og kan mye, men som likevel ikke blir en bedreviter. Jeg vil tilbringe ettermiddagene mine på et teppe i en fin park, mens jeg spiser sushi, drikker vin og danser  til fine sanger, som den her: Danger Mouse – Revenge (Feat. The Flaming Lips)

Jeg vil oppleve mye, jeg vil ikke være redd. Det blir så trist hvis jeg ser tilbake på livet mitt og angrer på at jeg ikke gjorde de tingene jeg ville og opplevde det jeg hadde lyst til da jeg hadde sjansen. Jeg vil glede andre, jeg vil være der for vennene mine når de trenger meg. Jeg vil ha ambisjoner og oppnå mye, men jeg skal prøve å slappe litt av også. Alt trenger ikke være helt perfekt hele tiden. Jeg vil bli en sånn person som kan tilbringe en hel dag under dyna, uten å bli stressa fordi jeg ikke er konstruktiv nok.

Jeg har ikke en fast mal på hvordan jeg vil at fremtiden min skal bli. Så lenge de jeg er glad i har det bra, og at jeg har det bra selv, skal jeg være fornøyd. Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg gleder meg til fremtiden. Jeg gleder meg til å le, reise, synge, lese, høre på musikk, dra på festivaler, danse, kysse, grine, smile, håpe og alt det andre jeg skal gjøre. Det blir bra.

- Åsil

P.S. Jeg så en fin film sammen med Thor i går. Den var så grusom at jeg gråt og gråt. Alle må se den. Grave of the fireflies.

Tar det som det faller seg

Jeg vet ikke hva min framtid bringer. Jeg er heller ikke helt sikker på hva jeg ønsker. Jeg har allerede nevnt hvordan hovedplanen er å bli lykkelig. Egentlig bare ha det fint. Gli gjennom livet uten for mye motstand. Men noe må jo skje. Litt av moroa er vel utfordringene? Tøffe opplevelser som gjør deg sterkere. Sterkere som menneske. Som person. Tidligere drømte jeg mye om fremtiden. Om alt jeg skulle bli, om alt jeg skulle gjøre. Alt jeg ville oppnå. De siste fem årene har drømmen vært å bli hjernekirurg. Finne McDreamy, men ikke gifte meg, og definitivt ikke få barn. Jeg skulle tilbringe all min tid med å hjelpe andre. Jeg tror jeg sa det for å virke uselvisk. Dedikere mitt liv, min dyrebare tid, til andres lykke. Jeg tenkte vel at deres lykke er min lykke, og det er vel trolig sant. Jeg ønsker fortsatt å hjelpe andre, men det kan ikke være hovedmålet. Hovedmålet er å hjelpe meg selv. At jeg selv skal ha det bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg har tilbrakt så store deler av livet mitt med å bry meg om hva andre mener. At jeg alltid skal være på toppen av toppen. Hvilken betydning har det? Hvorfor må alt være perfekt? Jeg lever en gang. Jeg må nyte det fullt ut. Hvis det er å hjelpe andre som gjør meg lykkelig? So be it. Hvis det er å spise sjokolade til jeg triller nedover Karl Johan? Anse meg rullende. Jeg klarer ikke å skrive konkret hvordan jeg vil at fremtiden min skal bli. Det som skjer, det skjer, og jeg får takle det underveis. Jeg sier ikke at jeg ikke har ambisjoner, for det har jeg. Men jeg har en ambisjon som overgår alle andre. Den ene som har betydning...

Jeg skal sitte å gynge frem og tilbake i gyngestolen. Jeg er gammel og grå, og har levd et liv i trygghet. Jeg har fått og jeg har mistet. Jeg har ledd og jeg har hvisket. Jeg har bristet, men har pustet. Jeg har levd. Og tanken på å dø vil ikke lenger være sorgfull. Jeg har levd et liv blant mine kjære, og jeg har levd et liv i kjærlighet til meg selv. Jeg vil være klar for å dø, fordi det er siste steg på stigen. Den siste puslebrikken.

På mitt siste åndedrag vil jeg tenke;

Fy faen, det har vært godt å være meg.

Og da er jeg komplett. 

 - Kristin

Fem ting du likte som liten

Mummitrollet må selvfølgelig være med. Det var det beste jeg visste, jeg elsket historiene og forgudet TV-serien. Jeg kunne sitere mummifortellinger utenat før jeg kunne lese. Så jeg pleide å "lese" for pappa, selv om jeg selvfølgelig ikke fortstod ordene, jeg kunne dem bare utenat. Når jeg så på TV-serien var jeg så oppslukt at jeg var helt umulig å få kontakt med. Men mummitrollet er jo genialt, det syns jeg fortsatt.

Gisse var mitt yndlingskosedyr. Mamma sydde ham til meg da jeg var liten, av en gammel skjorte etter pappa. Gisse var med over alt, til venner, på ferie, på hytta. Hvis jeg var et sted kunne man alltid være sikker på at Gisse var der og. Hva slags dyr han er, har alltid vært et mysterium for meg. Nå syns jeg vel egentlig at han ligner mest på en katt, men navnet hans tilsier jo noe annet. Selv om jeg har blitt for stor til å leke med bamser nå, har jeg ikke helt klart å kaste Gisse. Derfor sitter han fortsatt i bokhylla på rommet mitt. Jeg tør ikke helt å ta ham ned, han er blit så fillete at jeg er redd for at hodet skal løsne fra kroppen. 

Da jeg var liten var det ingen ting som var så gøy som å drømme seg bort i ulike fantasiverdener. Jeg og mine to beste venner fant alltid opp masse rare leker hvor vi var alt fra spøkelser til foreldreløse barn. I tillegg var jeg kjempeglad i alle slags fortellinger, myter og sagn. Det er jeg jo egentlig fortsatt.

Også må jeg jo ha med pokemon! Selv om jeg kanskje ikke var fullt så pokemonnerd som kristin var (er) så likte jeg serien og kortene (glins!) kjempegodt. Jeg var overbevist om at pokemonverdenen egentlig fantes gasnke lenge. Akkurat som at jeg trodde jeg kom til å få brev fra Galtvort.

Nusse er katten min. Han har jeg hatt siden jeg var 6-7 år og han er det fineste som finnes. Han har vært med på utallige flyttinger, og han har til og med bodd ute i flere måneder da leiligheten vi bodde i var for liten for ham. Likevel kommer han alltid tilbake. Nusse var det fineste jeg noen gang fikk da jeg var liten, og han er fortsatt like fin.

 Sånn! Det var fem ting som jeg likte veldig godt som liten. Må si meg helt enig i det Kristin skrev. Det er gøy å være 16 år, men av og til hadde det bare vært så sykt bra å være liten.

- Åsil

Det var en gang...

Unnskylder så meget for manglende innlegg i går. Både min bloggpartner og meg sjøl druknet i matematikk, så vi sykmeldte oss for dagen. Fra nå av står vi igjen sterkt. Håper dere ikke ble dypt såret av vårt fravær. Vi forstår at det må ha vært tungt.

I dag skal jeg skrive om fem ting jeg elsket da jeg var yngre. Forsåvidt elsker jeg flere av disse tingene den dag i dag, men det er vel irrelevant? Vi sier det vi.

Altså...

Først, det mest innlysende;

1) Pokémon! The definition of my being, to the bottom of my heart...

Jeg lurer noen ganger på hva dere egentlig tror om meg. Jeg er ikke så barnslig som jeg fremstilles som. Virkelig. Bare spør Åsil! Faktisk er jeg utrolig moden. Til tider.

Pokémon har vært min forkjærlighet fra første episode. Innrømmer dessverre (med dyp forakt for meg selv) at jeg ikke har sett mer enn opp til niende sesong, men slik er det altså. Jeg har derimot sett nærmest alle de fantastiske filmene. Fine fine filmer. Jeg kunne alle pokémonene på rams, i riktig rekkefølge, jeg kunne si når de utviklet seg og hvilke angrep de kunne. Doktorgrad i pokémon hadde jeg (har jeg). Har selvfølgelig spilt alle spillene en-to-tre (tolv) ganger hver. Jeg eier også et tonn pokémonkort, men nesten ingen spillekort. Masse samlekort (glins!), men spillekort hadde jeg aldri. Hvorfor? Vel, åpenbart, hvorfor skulle man spille bort noe som innebar pokémon? Hallo?

2) Bratz! A «waste» of money in the bottom of my closet...

Alle vet hva Bratz er? Ikke? Bratz er små dokker med store hoder. Store hoder. Bredden er fire ganger så stor som midjen. Mer eller mindre. Ellers er de relativt velproporsjonerte. Ikke sånn som Barbie som trolig hadde dødd av ryggproblemer, hadde hun vært en virkelig person. Bratz hadde bare vært ekstremt intelligente. Stort hode – stor hjerne. Jeg har brukt enormt mye penger på en haug av dokker som nå ligger nederst i en boks, og som tvilsomt kommer til å bli brukt igjen. Derimot ga de meg mye glede. Pernille, Ellen og jeg lekte konstant med bratz. Vi dro på fest, og fikk kjærester, og ble superstjerner... dagen etter startet vi på nytt igjen. I en alder av nærmere ti (tolv) år, sluttet vi. Det ble vel for barnslig. Pernille og jeg passet likevel på å maltraktere dem ekstra godt først. Mine ser ut som deformerte demoner. Fine greier.

3) Popmusikk! Oops, I did it again...

Ja da. Som de fleste andre jenter hadde jeg min pop-periode. Britney sto jo høyt. Shakira var også et stort idol. Beyonce og. Jeg var ikke gammel nok til å skille mellom pop, hip-hop og r&b på den tiden. Ikke rart, alt høres jo likt ut uansett. Likevel kan jeg innrømme at Christina Aguilera var et av mine største idoler, og hun har jeg faktisk stor respekt for i dag. Tøff dame med dritbra stemme, som står på sitt og er seg selv. Hun er vel den eneste popartisten jeg kan stadfeste som «fortsatt hørbart» av mine tidligere forkjærligheter. Jeg hadde kjendismania, og rommet mitt var tapetsert med plakater av alle mulig sangere. Vet du hva som henger der i dag? Bilder fra skolen, av venner og familie. Fint å vite at jeg har fått mer perspektiv med årene. 

4) Playstation! One sky, one destiny...

Jeg lekte kanskje med bratz, men jeg var også guttejenta som sparket fotball med guttene og spilte playstation med broren min. Spill som Final Fantasy, Dark Chronicle og Kingdom Hearts ligger i mitt hjerte for evig og alltid. Problemet er at jeg er elendig i playstation. Eller, ikke elendig, men ikke flink. Det er en grunn til at alle mine spill har tre års aldersgrense. Hjernekapasiteten min er ikke høy nok til å overstige syvårsgrensen. De spillene jeg spilte var «Barbie: Race and Ride» og «Barbie: Supersports». Sier det litt? Jeg så alltid på Martin spille. Jeg elsket det, fordi jeg forelsket meg i historiene og karakterene. Særlig noen spesielle karakterer. Jeg ønsket at verden var som spillene, akkurat slik jeg ønsket at pokémon var virkelig. Store deler av barndommen min gikk til å drømme meg bort. Tøft å vokse opp å få virkeligheten slengt i fleisen. Men den kan være fin den og. Virkeligheten. Du må bare se magien i den. 

5) Verdens aller aller aller beste venn! Fordi ingenting vil være det samme uten deg...

Pernille, Pernille, Pernille.

Pernille møtte jeg i barneparken, to år gamle, små og veldig dumme. Vi ble tidlig venner, men selvfølgelig var venner på barnehagestadiet litt annerledes enn venner i dag. Det gikk noe i duren: «Hei, jeg heter Kristin! Skal vi være bestevenner?» Men vi holdt da sammen. I barnehagen var Pernille rebellen. Hun klatret på taket og så på nakne damer med sot i fjeset. På barneskolen var det min tur. Jeg banket opp guttene og slo hjul i trynet på kompisen til broren min (han har aldri likt meg siden). Senere ble vi litt mer jevne. Vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen, men til videregående forlot hun meg til fordel for Bleiker. Hun er forresten veldig smart, så ikke tro noe annet. Mye smartere enn meg. Pernille er den personen jeg kan fortelle mest (alt) til i hele verden, hun er den søteste, nydeligste, kuleste, stiligste, utroligste jenta på denne jord, og jeg kommer til å savne henne intenst neste år, for da drar hun til USA (!), og jeg får ikke se henne på ti måneder. Bare over skype. Dersom du leser dette er du advart, Pernille. Du skal bli spammet ned med meldinger, e-post, mobil, skype, face – you name it.

Men jeg elsker deg.

_______________

Det er deilig å være seksten år. Det er deilig å være selvstendig. Det er deilig å kunne kontrollere seg selv, sine tanker og følelser, sine meninger og ambisjoner. Det er deilig å være der jeg er i dag.

Men noen ganger savner jeg å være liten...

- Kristin

10 ting Åsil vil gjøre før hun dør

Bo i Paris. 
Det har jeg hatt lyst til lenge. Mens jeg er der skal jeg kun lære meg litt fransk, kanskje gå på et eller annet kunstkurs på kvelden eller jobbe i en vintagebutikk. Jeg skal gå rundt i Paris' gater, gå på café og drikke vin på balkongen i min søte, lille leilighet. Formålet med oppholdet skal ikke være å samle poeng til videre studier, det skal ikke være for å tjene masse penger eller lære meg masse nyttig. Jeg vil bare være fri, puste, leve, lese, le, danse og være lykkelig.

Ha en katt og et piano. 
Den dagen jeg flytter for meg selv er det akkurat det jeg skal ha med meg, og det jeg alltid skal beholde. Katter gjør meg lykkelig, og et piano er så fint. Jeg skal bli en gammel og rar kattedame som spiller piano hele tiden.

Reise over alt med tog. 
Jeg vil ta med meg kun det aller mest nødvendige og bare dra. Hvor jeg skal kan jeg finne ut på veien. Det eneste jeg vet er at jeg vil se alt mulig, dra til alle de fine stedene, alle byene, alle landene, alle kontinentene.

Bo i et kollektiv.
En eller annen gang i løpet av livet skal jeg bo i et kollektiv. Om det er sammen med mine aller beste venner eller noen helt ukjente er ikke så farlig (forutsatt at de ukjente menneskene er koslige da). Vi skal se masse rare filmer sammen, drikke kaffe av mummikopper hver dag og ha fest midt i uka hvis vi vil. Huset vi bor i skal være et sånt hus hvor folk bare kommer og går, og en persons venner er alles venner.

Bli flink til å male, sy, strikke, tegne, et eller annet sånt.
Jeg elsker jo egentlig å gjøre kreative ting. Jeg er bare ikke alltid like flink til å faktisk gjøre det. Så en eller annen gang skal jeg virkelig sette av mye tid over en lengre periode, å lære meg og tegne, male, sy eller noe lignende, bare fordi det er så sykt gøy. Pluss at hvis jeg faktisk kan det blir det jo enda morsommere.

Dra på Roskilde.
Dette er heldigvis ikke så lenge til! Neste sommer drar jeg ned til det vakre, danske land, og i en hel uke skal jeg danse rundt, sove i telt, drikke øl og gå på konserter. Det blir bare sykt bra.

Gjøre et eller annet for å hjelpe andre.
Vet dette er litt uorginalt, men jeg har skikkelig lyst til å gjøre et eller annet helt uselvisk for å hjelpe andre. Om det blir å jobbe i Leger Uten Grenser, eller at jeg bare er en person som kan hjelpe folk som har det vanskelig.

Bo helt alene
Dette setter seg litt i motsetning til kollektiv-tilværelsen jeg drømmer om, men jeg har også lyst til å bo helt alene. Gjerne på et litt øde sted, borte fra biler og menneskebråk. Det hadde vært fint å kunne bevise for meg selv at jeg klarer meg, selv uten andre mennesker å støtte meg på hele tiden. Jeg kunne bodd på en liten hytte, lest masse og kanskje skrevet en bok. Ikke noe stort som skal gis ut eller som jeg skal tjene penger på, men det hadde vært gøy å kunne si at jeg faktisk har skrevet en bok, helt selv.

Få barn
Ja. Barn er søte. En gang i livet har jeg lyst til å få barn. Ikke på lenge ennå, men på et eller annet tidspunkt om mange, mange år. Små, søte barn som skal spise bringebær med vanlijesaus og spørre om jeg kan lese høyt til dem fra Harry Potter. Bør kanskje vurdere å få meg ny Harry Potter bok først.

Lære meg alt mulig og bli supersmart
Jeg vil studere lenge, jeg vil lese masse. Når jeg blir gammel skal jeg vite alt som er å vite. Jeg skal kunne masse om alt fra astronomi til kunsthistorie, og det som er så bra er at uansett hvor mye jeg klarer å lære meg vil jeg alltid kunne lære meg enda mer.

- Åsil

Before the wind takes me

Før jeg dør...

Forhåpentligvis lenge til, men skader ikke å ha planene klare?

Vi starter uorginalt;

Stupe fra en klippe 

- En høy klippe, langt over havet. Jeg vil være pissnervøs før jeg hopper, og vil holde på å krepere av redsel hele veien ned. Jeg vil tenke "This is it", før jeg går under, og deretter komme opp av vannet å late som det ikke var skummelt i det hele tatt. Så skal jeg si "Pøh, det var da ingenting, noen som blir med på nytt?"

Drikke meg sørpe full

- Høres sikkert ut som et sært ønske, men det vil jeg altså. Jeg vil våkne opp i badekaret å lure på hva faen som skjedde dagen før. Det må oppleves, og har jeg opplevd det en gang har jeg trolig ikke større behov for å oppleve det igjen. Sier vi.

Se mine foreldre, min bror, mine venner og alle andre kjente og nære leve et lykkelig liv.

- Jeg vil de skal oppnå de tingene de ønsker seg. Jeg vil ringe foreldrene mine og fortelle dem at jeg har det bra, og jeg vil vite at de har det bra, også skal jeg besøke dem å gi dem masse klemmer og fortelle dem at jeg elsker dem for alt de har gitt meg. Jeg vil være tante og gudmor og vil skjemme bort min bror og mine venner sine barn så til de grader. Jeg vil være den som forteller dem hvilket nydelig sted verden kan være, hvor mye de må le, hvor mye de må gråte, og at de aldri må være redd for å være seg selv.

Leve helt fritt over en ubestemt periode

- En dag, etter skole/studier, før jeg finner meg jobb, vil jeg bestemme at her og nå, fra dette punktet, skal jeg leve fritt. Jeg skal ikke legge planer, ikke tenke på alt jeg kanskje burde ha gjort, men våkne opp hver morgen uten konkrete planer. Jeg har ingen steder jeg må gå, ingenting jeg virkelig behøver å gjøre. Etter og ha dratt meg lenge i senga, så lenge jeg bare vil, skal jeg gå ned, lage meg en god frokost, og spørre meg selv; Hva vil jeg gjøre i dag? Så skal jeg gjøre nettopp det. Besøke venner, dra på shopping, reise til Nord-Norge, spise sjokolade hele dagen, bade naken om kvelden, kline med en random fyr på kjøpesenteret, eller eventuelt bare legge meg å sove igjen. Kjenner jeg meg selv rett vil det være herlig, i et par uker, kanskje måneder, men etter hvert vil jeg ønske meg tilbake til «det virkelig liv», og jeg tror det da vil være helt greit, for da vet jeg at det finnes noe mer der ute.

Bo sammen med noen

- Kanskje et av de enkleste ønskene mine. Jeg vil bo sammen med en eller annen, om det er en kjæreste, en venn, eller en familie med barn har egentlig ingen betydning, men jeg vil bo sammen med en eller annen. Gjerne i et skikkelig hus. Det trenger ikke å være stort, men jeg skal bo i et hus, ikke bare en leilighet. Jeg vil krangle om oppvasken og dele husleien. Jeg vil bytte på å lage middag. Jeg vil våkne opp og dra på jobb/studier, så jeg kan komme hjem å syte over den lange dagen, og min samboer skal sitte der og høre på, fordi det er det samboere gjør. Vil du være min samboer?

Se betydningen i meg selv og mine

- Endelig innse hvor lite noen mennesker betyr, hvor lite deres mening betyr, og akseptere det faktum at det er jeg, min familie og venner som er livets univers, og de som er i mot dette universet får leve i sitt eget. Jeg håper at innen dagen jeg dør har jeg innsett at jeg i meg selv er mer enn nok, at jeg ikke trenger å mestre alt og at jeg ikke lenger måler meg opp mot alle andre.

''Så mange bekymringer man slipper når man bestemmer seg for ikke å være noe, men noen.''
- Coco Chanel

Ha syv katter

- Ja, jeg skal ha syv katter. Jeg skal eie dem fra de er katteunger til de dør av alderdom, og når de dør skal jeg begrave dem i hagen, selv om det er ulovlig, og de skal være syv av mine nærmeste venner, som alltid er der for meg, og som venter på meg når jeg kommer hjem. De skal være innekatter, og de skal være spinnville som små, med pupiller større en regnbuehinnen, og de skal løpe rundt og rasere hele huset, og jeg skal skrike av frustrasjon, men likevel elske dem så innimari dypt, og det skal gjøre vondt vondt vondt i hjertet når de dør, men det gjør ingenting, for da vet jeg at jeg har elsket dem og de har elsket meg.

Og, forresten – de skal hete Flareon, Jolteon, Vaporeon, Glaceon, Umbreon, Espeon og Leafeon. Navnene er dedikert til Eevee, mitt første og kjæreste kjæledyr som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg skal ta med meg kattungene hjem til foreldrene mine, og Eevee skal være gudmoren deres.

Se de «1001 filmer du må se før du dør»

- Hørt om boka? Jeg skal se alle disse filmene, slik er det med den saken. Først må jeg bare skaffe meg boka (heh...), også må jeg krysse av alle jeg allerede har sett. Bør ikke bli noe problem! Blir bare en del filmkvelder, men det er jeg vant til.

Få en jobb der jeg hjelper andre

- Veldig klassisk, men veldig sant. Jeg vil jobbe med andre mennesker og hjelpe dem med deres problemer. Jeg drømte lenge om å bli hjernekirurg, men den siste tiden har jeg hatt et større og større ønske om en jobb der jeg ikke sliter meg ut, men en jobb jeg er glad i, som jeg kan legge fra meg når jeg kommer hjem. Jeg må tross alt ha normale arbeidstider, slik at jeg kan komme hjem til alle katteungene mine. Har faktisk et lite ønske om å bli klinisk ernæringsfysiolog, men hysj hysj, ikke si det til noen...

Være lykkelig

- Bli lykkelig, være lykkelig, dø lykkelig. Det holder egentlig for meg.

- Kristin