lørdag 5. februar 2011

10 spennende og fine fakta om deg + et bilde.

Da har jeg æren av å starte 30 dagers utfordringen. Det er mye å si, så jeg bare kjører på!

1 – Og jeg døper deg...

Jeg heter altså Kristin Kringkastingsavgift. Vår gode venninne Emily står for etternavnet, men fornavnet bestemte faktisk min da tre år gamle bror Martin. Nå er han ikke tre år lenger. Han er 20. 20! Jeg er misunnelig. Uansett, et medlem av mitt slekt (Husker ikke hvem...), spurte brorsan hva han ville jeg skulle hete. Martin sa da selvfølgelig: «Kristin, fordi det er det kuleste, stiligste og peneste navnet i hele verden!»

Altså heter jeg Kristin, og ikke Dina Elise (!!!), som mamma ville kalle meg. Takk Martin.

Til alle dere der ute som kommer til å lese bloggen og heter Dina Elise (trolig veldig mange), beklager så meget. Dere kler sikkert navnet bedre enn meg.


2 – Kitty Cat

Jeg er ikke et dyremenneske. Har aldri, aldri, aldri hatt lyst på dyr. Ikke at jeg har noe i mot dyr, men jeg er bare ikke noe særlig glad i dem heller. Mange dyr gir meg faktisk litt noia. Familien min er helt på min side der. Vi er også veldig glad i å reise bort, som gjør det litt vanskelig. Likevel, når min tante fant et kull katteunger ute i skogen, så snudde vi helt på visa. Oktober i år fikk jeg melding fra moren min «Skal vi få katt?»

What?

Her er i alle fall min nå 5 måneder gamle kattunge, Eevee (Etter pokémonen, sånn hvis du lurte). Hun er 5 måneder i dag faktisk! Gratulerer pus!


3 – Sarkastisk...? Ironisk...? Kryptisk...? Jeg?

Jeg kjenner bare til en type humor. Eller muligens to. Min form for humor baserer seg 100% på ironi. Jeg klarer rett og slett ikke å dra andre vitser. Jeg elsker tørr humor, våt humor, lunken humor – egentlig humor generelt! Men ironi er det eneste som funker for meg. Jeg er også ganske flink på litt drøyere vitser, men det spørs om dere får høre så mange av dem. Kanskje jeg skal lage et innlegg med bare grove vitser en gang? Noen som er interessert?


4 - Pose for the camera!

Siden jeg var fire år gammel har jeg hatt min personlige standardpose. Sett at jeg faktisk har et ønske om å se lettere akseptabel ut, ikke fullstendig retarded, så ser jeg.... (Trommevirvel!)

Slik ut!












Vil du ha flere eksempler?














Se da! Nøyaktig samme smil og hodet på skakket.
Hvis noen lurte, så er den eneste grunnen til at jeg har denne posen fordi det er bare da jeg ser menneskelig ut. Jeg er tross alt egentlig et romvesen.














Søt?


5 – Gotta catch them all!

Om du ikke alt har skjønt det, Pokémon var (er) min største lidenskap som liten, men jeg har (ikke) vokst den fra meg nå. Jeg kunne dem alle, på rams og i riktig rekkefølge. Jeg hadde mine favoritter, og jeg har vel sett flere episoder av serien enn de fleste normalt fungerende mennesker. Det er en grunn til at katten min heter Eevee, og det er en grunn til at bloggen heter vulpixvolcano. Får jeg noensinne barn skal jeg kalle dem for Pikachu og Mew... eller kanskje ikke.



6 – Fryktløs?

Jeg er ikke redd for noe som helst.
Okei, greit.
Litt overdrivelse kanskje?
Men jeg er ikke redd for noe spesielt! De fleste har en eller annen fobi, eller bare noe de virkelig frykter. Jeg har ikke noe sånt. Ikke at jeg LIKER edderkopper, mordere, kidnappere, tanken på å dø, slanger, heiser, trange rom eller flyvende elefanter (jojo), men jeg er ikke REDD for det heller. Jeg bare håper ikke akkurat jeg må takle noen av dem med det første. Det er vel ikke det samme? Er det vel?


7 – Fremtidig filmanmelder

Jeg har ikke planer om å bli filmanmelder, men jeg har sett grensesløst mange filmer i mitt liv! Siden videregående har det blitt mindre av det, men tidligere så tilbrakte jeg all tiden min med å se filmer og tv-serier. Nå har jeg faktisk tv-serie pause! Er fortsatt kjempeinteressert, men siden jeg oppdaget betydningen bak «sosialt liv», så har det gått lite i filmer. Likevel, jeg eier fortsatt nærmere 600 dvd'er og langt over 30 seriebokser. Skulle medisin-karrieren feile, så er i alle fall planen klar.

8 – Ting jeg har NULL peiling på

Mote! Jeg ser ikke poenget. Jeg tror ikke jeg eier et eneste merkeplagg, og dersom jeg gjør det, så er jeg ikke klar over det selv. Jeg visste ikke hva Canada Goose var før i desember (Line: Whaaaat?), og Hunter Boots fikk jeg først høre om når Pernille fikk et par til jul. Merkelig hvor viktig et klesplagg kan være. Er det fint, så er det fint, og det holder lenge for meg.

Biler... jeg vet om Volvo, Toyota, Ferrari, Opel og... vel, det var vel det. Teller bobla som en biltype?

Vintersport. Ikke at jeg er ekspert på sommersport, men jeg liker faktisk fotball (Heia Molde!) og håndball. Alt annet et gresk. Jeg vokste opp med filmer og playstation, ikke ski og snowboard. Jeg har ikke stått på ski siden jeg var 9 år, tror jeg. Nei, jeg er ikke gal.


9 – Bake, kake, søte, dyppe den i fløte

Jeg kan ikke lage mat. Jeg liker å lage mat, men jeg er rett og slett bare ikke flink. Sannheten er at maken smaker faktisk ikke så verst, og det er vel det viktigste, men den SER helt herpa ut. Men jeg er glad i å bake kaker, fordi ingen bryr seg om kaka ser god ut. Kaka skal spises.
Og slik er det med den saken!

Jeg har herved bestemt at for hver tiende følger vi får til denne bloggen, så skal jeg bake en kake! Kom og spis!



10 – Starstruck

Jeg leser Rampelys-siden på VG hver dag. Egentlig så bryr jeg meg døyten, men jeg elsker det likevel. Det fine med videregående er at alle har blitt så voksne. Ingen baksnakker eller sladrer om ting lenger. Derfor må jeg finne gossip andre steder. Hvor mange barn har Brangelina nå? Jeg har tellingen.

Det var ti mer eller mindre (u)interessante fakta om meg!

Untill we meet again...

- Kristin

2 kommentarer: