Gisse var mitt yndlingskosedyr. Mamma sydde ham til meg da jeg var liten, av en gammel skjorte etter pappa. Gisse var med over alt, til venner, på ferie, på hytta. Hvis jeg var et sted kunne man alltid være sikker på at Gisse var der og. Hva slags dyr han er, har alltid vært et mysterium for meg. Nå syns jeg vel egentlig at han ligner mest på en katt, men navnet hans tilsier jo noe annet. Selv om jeg har blitt for stor til å leke med bamser nå, har jeg ikke helt klart å kaste Gisse. Derfor sitter han fortsatt i bokhylla på rommet mitt. Jeg tør ikke helt å ta ham ned, han er blit så fillete at jeg er redd for at hodet skal løsne fra kroppen.
Også må jeg jo ha med pokemon! Selv om jeg kanskje ikke var fullt så pokemonnerd som kristin var (er) så likte jeg serien og kortene (glins!) kjempegodt. Jeg var overbevist om at pokemonverdenen egentlig fantes gasnke lenge. Akkurat som at jeg trodde jeg kom til å få brev fra Galtvort.
Nusse er katten min. Han har jeg hatt siden jeg var 6-7 år og han er det fineste som finnes. Han har vært med på utallige flyttinger, og han har til og med bodd ute i flere måneder da leiligheten vi bodde i var for liten for ham. Likevel kommer han alltid tilbake. Nusse var det fineste jeg noen gang fikk da jeg var liten, og han er fortsatt like fin.
Sånn! Det var fem ting som jeg likte veldig godt som liten. Må si meg helt enig i det Kristin skrev. Det er gøy å være 16 år, men av og til hadde det bare vært så sykt bra å være liten.
- Åsil
Hør hør ^_^ <3
SvarSlettHvertfall gøyere å være 6 enn 22!
SvarSlett:D
SvarSlett