mandag 21. februar 2011

l'avenir

Hvordan jeg vil at fremtiden min skal være? Det er jo ganske vanskelig å svare på. Jeg vet ikke helt jeg. Vil jo selvfølgelig at den skal være fin, og at jeg skal være lykkelig og sånn.


Jeg vil le hver dag. Selv om jeg kanskje ikke ler like mye absolutt hver dag, skal jeg hvertfall le litt. Jeg vil være rundt mennesker som jeg er glad i, og som er glade i meg. Jeg vil ha en katt og et piano. Jeg vil være en sånn person som er reflektert og kan mye, men som likevel ikke blir en bedreviter. Jeg vil tilbringe ettermiddagene mine på et teppe i en fin park, mens jeg spiser sushi, drikker vin og danser  til fine sanger, som den her: Danger Mouse – Revenge (Feat. The Flaming Lips)



Jeg vil oppleve mye, jeg vil ikke være redd. Det blir så trist hvis jeg ser tilbake på livet mitt og angrer på at jeg ikke gjorde de tingene jeg ville og opplevde det jeg hadde lyst til da jeg hadde sjansen. Jeg vil glede andre, jeg vil være der for vennene mine når de trenger meg. Jeg vil ha ambisjoner og oppnå mye, men jeg skal prøve å slappe litt av også. Alt trenger ikke være helt perfekt hele tiden. Jeg vil bli en sånn person som kan tilbringe en hel dag under dyna, uten å bli stressa fordi jeg ikke er konstruktiv nok.


Jeg har ikke en fast mal på hvordan jeg vil at fremtiden min skal bli. Så lenge de jeg er glad i har det bra, og at jeg har det bra selv, skal jeg være fornøyd. Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg gleder meg til fremtiden. Jeg gleder meg til å le, reise, synge, lese, høre på musikk, dra på festivaler, danse, kysse, grine, smile, håpe og alt det andre jeg skal gjøre. Det blir bra.

- Åsil



P.S. Jeg så en fin film sammen med Thor i går. Den var så grusom at jeg gråt og gråt. Alle må se den. Grave of the fireflies.

3 kommentarer:

  1. tusen takk for veldig fin kommentar :) bloggen dykkar er kjempesøt, keep going! :) framtida er alltid skummelt, det er det som gjer den så fin syns eg :)

    SvarSlett
  2. Så absolutt enig, den er kjempeskummel, men det er verdt det :)

    SvarSlett
  3. Åh, for en vakker tittel "grave of the fireflies", jeg skal skrive den på "må-se-lista".

    Og jeg tror det er viktig å le hver dag, og å gråte ofte, for kontrastene framhever hverandre og gjør opplevelsen desto mer inderlig.

    Så fin blogg dere har, forresten.

    SvarSlett