mandag 7. februar 2011

... Musikksmak? Min?

Jeg våknet opp i morges, og det første jeg tenkte på var: «I dag er det min tur til å blogge...» Nå skal det innrømmes at jeg ikke er mentalt våken før jeg er ute av døra, men jeg tenkte i alle på det da.

Deretter prøvde jeg å komme på hva jeg skulle skrive om i dag, hva som sto på agendaen, men det sto helt stille. Jeg husket vagt at det var noe jeg ikke var helt glad for, men jeg kunne bare ikke komme på hva det var.

Altså gikk jeg inn på pc'en, og der sto det:

  1. Skriv om musikksmaken din, eller musikk som betyr noe spesielt for deg.

...


...

Dette er musikksmaken min.

Okei, greit, men dere skal bare vite på forhånd at idéen til dette innlegget var Åsil sin (Shame).

Poenget er, jeg har ikke musikksmak. Jeg ELSKER musikk, virkelig, men musikksmaken min er rett og slett...

Udefinert

Det er enkelte sjangre jeg griner over (Merk; ikke av glede), slik som Heavy Metal. Det skal sies at mye metal kan være bra, med fine tekster, men de er gjerne litt roligere. F.eks. Nothing Else Matters, av Metallica.

Derimot metal av slaget: "Ørene-mine-faller-ut, jeg-holder-på-å-døøøø..."
Ikke min smak.

Jeg er heller ikke særlig glad i klassisk og opera. I og for seg fint, men grensesløst kjedelig.

R&B, Hip Hop og Rap? NEI! Igjen, på ingen måte noe for meg. Beyonce, Rihanna og den gjengen der er egentlig en og samme dama, som later som hun er ti tusen forskjellige. Det er slik man tjener penger vet dere. Jeg liker en eneste Rap artist, og det er selvfølgelig Eminem (Mainstream...)

Men han er faktisk skikkelig dyktig. En del av tekstene hans er utrolig fine, så skammer meg ikke over det, nei.

Popmusikk? Igjen, ikke min stil. Særlig ikke sukkerpop. Men, jeg har faktisk en forkjærlighet for Christina Aguilera, fordi hun var mitt store barndomsidol, og hun har en utrolig stemme. De sangene som har betydning og mening blir helt fantastiske med henne bak styret. Jeg anbefaler filmen Burlesque som går på kino nå. Veldig klassisk amerikansk, men likevel veldig stilig. Bare vit hva du går til.

Jeg tror det jeg vil frem til er at musikken jeg hører på kommer litt fra både her og der, men det går mest i ukjente underground band, og rolige sanger akkompagnert av gitar. Jeg elsker det melankolske og litt triste, fordi det er utrolig behagelig å høre på, i tillegg til at det ofte setter ord på mine egne tanker og følelser. Litt som terapi? Jeg klarer ikke å høre på en tekst uten noe mening, fordi teksten er ALT for meg i en låt. Melodien og stemmen kan være det beste som noensinne er laget, men uten teksten er det ikke verdt noe for meg.

Trolig har dere ikke forstått en dritt av musikksmaken min nå. Jeg har nettopp sovet to og en halv time, og er ennå ikke helt våken (Jeg sa jo det tok tid), så dette var det beste jeg kom opp med.

Gled dere til i morgen, Åsil har nok vesentlig mye mer fornuftig å si enn meg.

Her er noen eksempler på hva som ligger som favoritter på spotifyen min:

Mumford and Sons
"I gave you all"
- utrolig bra band, definitivt verdt en titt. 



Damien Rice
"Volcano"
- noen av de fineste sangene jeg vet om, 9 crimes er en av de mest kjente. Denne sangen er faktisk opphavet til andre halvdel av bloggnavnet vårt.



Florence + The Machine
"Cosmic Love"
- alle har vel hørt den sangen her, men den er bare så utrolig bra. Alt av Florence + The Machine er egentlig bra. Bare hør selv!


David Gray
"Sail Away"
- David Gray sin nydelige stemme, til ennå nydeligere tekster. 


Sia
"Soon we'll be found"
- veldig ukjent artist, med en utrolig spesiell stemme. Hør også på Breathe me og I'm in here.

Tori Amos, Alanis Morisette, Regina Spektor, Alison Krauss, Sarah McLachlan, A fine frenzy, Greg Laswell, Boyce Avenue, Anna Nalick, James Morrison...

And it goes on, and on, and on, and on, and on....


Løp og hør! 


- Kristin

2 kommentarer:

  1. Trodde du var en zeppeliner? :O

    SvarSlett
  2. Lagt Zeppelin litt på hylla, selv om de fortsatt er en del av mitt bankende musikkhjerte (:

    SvarSlett