onsdag 9. februar 2011

Smil til verden, så smiler verden til deg!

Fem ting som får meg til å le.

Tja...

Greia med latter er at det er en stor forskjell på latter av typen «Hehe, ja det var morsomt du!» og typen «MAHAHAHAHAHAHA, ah, jeg døøøør!!!»

Jeg foretrekker latter type 2, selv om det får meg til å virke lettere åndsforvirra og muligens en anelse grønnsak.

Men, din egen lykke er bare din egen, og den skal man ta vare på.

Altså, fem fine ting som får meg til å le, noe mer og noe mindre


- Det faktum at jeg tilbringer 50% av tiden min med å spille spill for treåringer. I teorien ler jeg av spillene også, men mest av at jeg faktisk spiller dem. 15 års aldergrense? Kjedeeelig. 3 års aldergrense for the wind. Nylig var moren min og jeg på Liertoppen og kjøpte fem forskjellige spill til meg. La oss si det slik at de heter blant annet «Fun on the farm», «Brave dwarfs» og «Beetle Bug 2». Og det sier vel egentlig alt.



- Min kjære kjære kattepus. Det verste er at jeg ler ikke med Eevee, jeg ler av henne. Før eller siden skal jeg legge ut et bilde av henne som desperat prøver å komme seg under sofaen, ennå hun begynner å bli alt for stor, og baken hennes henger etter. Samme er det med badekaret. Ikke spør meg hva søren hun skal under der. Jeg vil egentlig ikke vite det. En annen ting med Eevee er at hun faktisk ikke høres ut som en katt. Hun høres ut som en fugl. Og det er ikke tull. Hun kvitrer! Stakkars Eevee har bare vært ute en gang (i rosa bånd...), og har aldri hørt en katt mjaue i sitt liv. Derimot småfugler hører hun hele tiden. Så der står hun, på klorestativet sitt, ser ut av vinduet, og kvitrer... Ta det med ro pus, en dag blir du også en ekte Katt. Håper jeg.





 - Lær noe nytt og sært hver eneste dag. Jeg elsker denne siden. Den får meg sjelden til å le, men alltid til å smile. Fine, små, unyttige fakta. Det morsomme med siden er at jeg finner meg selv i å sitere den flere ganger om dagen. Jada, jeg er fail. http://www.learnsomethingeveryday.co.uk/



- Mennesker som aldri blir helt voksne. Det er noe fint og koselig med folk som i en alder av 20 + fortsatt spiller Pokémon, leser tegneserier, løper rundt og skriker og kjører akebrett. Jeg vil være sånn, og særlig hvis jeg får barn selv en dag. Jeg elsker foreldrene mine for at dem de er. Jeg er oppvokst med tusenvis av film- og spillkvelder. Jeg vokste opp med foreldre som leste de samme bøkene som meg, så de samme tv-seriene, likte den samme musikken... jeg sier ikke at foreldrene mine hverken spiller Pokémon, leser tegneserier, løper rundt og skriker eller kjører akebrett. Men dersom jeg ber dem om det, så blir de med. Fine, fine mennesker. Jeg liker dere jeg.



- Og selvfølgelig...
Komedier, komiserer (Sooouth Park), venner, familie og alt mulig annet fint. Livet er egentlig litt fint. Jeg ler av livet, og livet ler av meg. Sånt er gjensidig vet dere.

Vær fine og glade, og le så mye dere kan!

- Kristin

2 kommentarer: