torsdag 24. mars 2011

Mitt katt den har tre kanter

Skriv om katten din!

Hele dette innlegget er altså dedikert til min nå seks måneder og nitten dager gamle kattepus, Eevee.

I oktober fant tanten min og hennes samboer fire bittesmå, frosne og noen nærmest livløse katteunger ute i skogen. De tok dem selvfølgelig med inn, matet dem og fikk dem bedre. Selv den dårligste av dem ble frisk igjen. 

På dette tidspunktet var jeg nettopp i gang med første halvår på videregående, og (skal jeg være helt ærlig) egentlig veldig lite glad i dyr. De var selvfølgelig kjempesøte, men ikke noe for meg. Jeg hadde passet katter og kaniner for naboene mine, men hadde aldri forestilt meg å ha et dyr selv. Alle venninnene mine ville ha hunder og katter. Jeg likte det som det var.

Slik var også resten av familien min. Vi elsker å reise, og det blir ofte mye stress med dyr. Derfor ble jeg ganske så overrasket da jeg var i Annettes bursdag, og jeg plutselig får melding fra moren min.

Har den fortsatt, til og med!

Jeg trodde selvfølgelig hun spøkte, men ringte tilbake likevel. Nei da, hun var faktisk ganske seriøs. Men vi skulle selvfølgelig tenke litt på det. Jeg var skeptisk, som vanlig.

Dagen etter viste hun meg bildet på facebook. Eevee var den største, fineste og friskeste av kattungene, og jeg var helt fortapt ved første øyekast. Hun skulle vi ha!

Dagen etter hadde vi fått oss katt!

Hvordan kan man ikke elske denne lille saken? Seriøst?

Som tidligere nevnt er Eevee selvfølgelig oppkalt etter pokémonen. Det tok meg og Martin lang tid å velge navn, ennå han bor i Trondheim og jeg syntes jeg hadde rett til å ta den siste avgjørelsen. Men Eevee ble det, og når hun kom var vi bombesikre på at vi hadde valgt rett. Hun var definitivt en Eevee. Det at vi var usikre på om hun virkelig var en jente? Det fikk så være.

Første dag hun kom overnattet Pernille, og Eevee lå livredd under bordet halvparten av tiden. Jeg følte meg som verdens dårligste katteeier, og lurte på hva faen jeg hadde begitt meg inn på. Morgningen etter tullet hun seg inn under kjøkkenskapet, og jeg måtte hale henne ut derifra. Hun skalv som bare det. Etterpå løp hun under sofaen, og urinerte selvfølgelig der i tillegg.

Men hun tilpasset seg fort. Husren ble hun allerede neste dag, og plutselig var vi i familien ikke så skumle likevel. Vi turte selvfølgelig ikke å la henne gå noe sted uten oppsyn (Ennå alle dører var lukket, og alle hull tettet igjen med tepper). Jeg ble mer og mer forelsket i det lille dyret, og når broren min kom på besøk falt han selvfølgelig pladask han og.

Nå er hun 100% en del av familien. 200% til og med! Hun er ei særegen katt skal jeg si dere. Hun stamper (tråkker, tråkker, tråkker) på pappa 24/7. Hun kvitrer i stedet for å mjaue. Hun sover glatt gjennom de mest bråkete actionfilmer, og hopper etter snøfnugg gjennom vinduet. Favoritthobbyen er å rive ned alt som kan rives ned, da særlig øredobber og hårstrikker som jeg aldri finner igjen. Veldig søtt, men fryktelig irriterende. Til bursdagen min bestemte hun seg selvfølgelig for å ødelegge hele papirduken, så vi måtte løpe å kjøpe ny.

Synderen sjøl...

Nå har hun lært seg å åpne lukkede dører i tillegg. Hun hopper på dørhåndtaket og dytter den opp. Katter skulle liksom bli roligere etter at de var sterilisert. Tydelig nok ikke.

Men jeg elsker henne. Det er det som er med familie. Man tar dem for det de er.

- Kristin

14 kommentarer:

  1. aw hihi. jeg elsker kattepuser
    sv: jeg fant en kjole som jeg tenkte jeg skulle sy inn og opp en god del, men den er ikke hjemmesydd fra før da. det er veldig fint å finne sånne kjoler som min bestemor har sydd eller brukt.
    åh tusen takk

    SvarSlett
  2. Ååå, søtsøtsøt kattepus!
    Jeg er egentlig litt redd katter, så kunne aldri hatt en selv.. :( Men de er søøte!

    Ønsker deg en suuuper kveld, kjære deg! <3
    Og tusen takk for alle kommentarene - du er herlig! Virkelig.

    SvarSlett
  3. Finfin kattepus!
    Jeg fikk faktisk en lignende tekstmelding av mamma da vi overtok hunden vår. "vil du være med å se på en hund?" en uke senere var han vår!

    SvarSlett
  4. aww, pusekatten! Nydelige nydelige Eevee :)

    SvarSlett
  5. Jeg og katten min Miss er bestevenner og vi er liksom alltid sammen. Hun skal sove på hodeputen min hver natt, eller på meg, og det er greit for det er så fint. Jeg har ikke fått være med henne så mye, siden jeg flyttet inn hos kjæresten min, men nå skal jeg ta med henne til Kristiansand der vi bor! (Men det hadde du vel allerede fått med deg på bloggen min.) Alt står klart i hybelen vår for at hun skal få flytte inn.

    sv; Å skrive er jo også kreativt! Så du har vært kreativ. KREATIV SIER JEG

    SvarSlett
  6. sv: ja, hvis du er interessert i å ta bilder av fjell og kjøpe billig elektronikk :) det er ikke et feriested akkurat, med søte kaféer og slikt. man drar dit på vinteren hvis man vil på ferie, for å stå på ski og slikt. resten av året drar man dit på dagstur for å shoppe. kan være greit å kjøre igjennom landet da, hvis man skal på roadtrip, for på andre siden ligger spania.

    SvarSlett
  7. åh,søte pusen! du har en veldig,veldig fin blogg :) jeg liker det!

    SvarSlett
  8. Har hun lært seg å åpne dører allerede? Den katten er genial sier jeg. Hun kommer til å erobre verden :D

    SvarSlett
  9. å herregud for ein skjønn liten nuss! vi har ein liten hund, som heiter sara-kvalp, på nesten seksten månedar. trudde aldri at eg kom til å bli eit hundemenneske, men den hunden er seriøst den skjønnaste :)

    SvarSlett
  10. ååååååh eg elske kattar! finfine katten! ein dag, når eg blir stor (sa hu som egentlig e stor fra før av, høhø) med hus og hage og sånn då ska eg skaffa meg ein katteklatt!

    / åh tusen tusen takk, for ein søt kommentar, du e kje aleina om å se rare ting i skyane, ein gong såg eg ein hodeskalle ;)

    SvarSlett
  11. / tusen tusen takk søte du! har sendt masse solønsker ja ;)

    SvarSlett
  12. Hun er nydelig! Jeg ELSKER katter!

    SvarSlett
  13. / åh tusen takk, ja det e eg som har tegna den ;)

    SvarSlett