tirsdag 22. mars 2011

Tre fine som ga meg tre fine ting

En bok som har betydd mye for meg.

Jeg elsker å lese. Det er noe av det beste jeg vet. Å rømme til en annen verden. Jeg liker best lange romaner. Jeg forelsker meg i personene. Jeg blir en del av dem. Jeg skulle noen ganger ønske jeg var dem. Andre ganger ikke. Jeg elsker følelsen av å kjenne en person. Ennå jeg aldri har møtt den. Ennå den er fiktiv.

Jeg leser stort sett alle sjangre. Elsker fantasy. Eller romantikk. Elsker krim. Alt. Men, jeg foretrekker så absolutt skjønnlitteratur, bare så det er sagt. Skjønnlitterære bøker basert på sannse historier? Det går fint. Men historie- og faktabøker, typen; Om andre verdenskrig? Adolf Hitler? - Ikke min smak. Selvhjelpsbøker er heller ikke min greie. How to be your own best friend. Takk som spør, men vi kommer allerede ganske godt overens, meg og meg sjøl.

Jeg misunner virkelig alle som har evnen, tid og tålmodighet til å skrive bøker. Jeg misunner ennå mer de som har tid til å lese bøker. Når. De. Vil. Ikke sånn som meg, hvor skole og sosiale sammenhenger sluker opp all lesetid. Når jeg faktisk har tid til overs (sånn, aldri...) er jeg så i dørken at jeg bare vil sove. Helst til neste sommer.

Sommerferien skal bli bra. Da skal jeg lese. Da skal jeg lese alle de bøkene jeg alltid kjøper, men aldri får lest. Jeg har en stor bunke med bøker jeg bare lengter etter å bla i. Jeg dagdrømmer om å ligge på terrassen. Ingen skole, ingen lekser. Bare meg, sola og boka.

Det er mange bøker som har betydd noe for meg, og det er vanskelig å velge ut en av de mange. Jeg velger derfor...trommevirvel... TRE bøker! Men det er fortsatt alt for få. 

Først og fremst;

Elsewhere
Gabrielle Zevin

Dette var den første boken jeg noensinne leste på engelsk. Jeg husker dessverre ikke første boken jeg leste på norsk. Trolig Postmann Pat eller noe. Dersom den teller. Men Elsewhere var min første engelske bok, og den gjorde to vidunderlige ting; jeg ble mye mer interessert i bøker generelt, og begynte å elske bøker på engelsk. Jeg fant ut at jeg faktisk foretrakk engelske bøker, fordi jeg ble flinkere i engelsk av det, og bøkene var mye bedre på originalspråket. Da slapp man sære oversettinger og dårlige formuleringer. Jeg har ikke lest boken siden den gang, men har allerede lagt den i lesebunken min, fordi jeg har utrolig lyst til å se hva jeg synes om den nå. Husker virkelig ingenting. Men jeg elsket den da. Kanskje den er gørrkjedelig nå, fordi jeg har lest så mye bedre? Jeg skal la dere vite det. I alle fall, jeg endte opp med å stjele boka fra skolebiblioteket, siden jeg likte den så godt... Uff da... Vel, vel. De savner den sikkert ikke.

Flaggermusmannen
Jo Nesbø

Etter min nyoppdagede forkjærlighet for engelske bøker, ble det til at jeg aldri leste bøker på norsk lenger, og dette gikk over flere år (Unntak; Harry Potter). Ikke nok med at jeg ikke leste bøker på norsk, jeg leste ikke en gang norske bøker, skrevet av norske forfattere! Så mye bedre syntes jeg (trodde jeg) engelsk var. Men, på et eller annet vis, så fant jeg ut at jeg skulle lese en krimbok. Og engelsk krim virket så grensesløst kjedelig, også hadde jeg hørt så utrolig mye bra om Jo Nesbøs bøker om Harry Hole. Derfor leste jeg Flaggermusmannen. Så leste man neste bok, og neste bok og neste bok, og nå venter jeg dødsspent på neste! Plutselig fant jeg ut at norske bøker ikke var så dumt likevel! Nå leser jeg til og med engelske bøker på norsk igjen. En periode fikk jeg bare 6'ere i engelsk og bare 4'ere i norsk fordi jeg bare leste engelske bøker. Nå balanserer jeg det litt, og får bra i begge. Ikke dårlig!

Lyntyven
Percy Jackson

Og dette er morsomt! (For meg, that is). Lyntyven er ikke en type bok jeg vanligvis liker, blant annet fordi jeg misliker bøker om folk som er yngre enn meg selv (Unntak; Harry Potter). Det er noe med det som blir rart, og Percy er bare tolv år i første bok! Etter sommerferien 2010 gikk jeg inn i en lang periode der jeg ikke orket å lese. Lesegnisten bare forsvant. Det var egentlig veldig trist, for det er noe av det fineste jeg vet. Men jeg fikk det bare ikke til lenger. Klarte ikke å konsentrere meg. Men, så ga fineste broren min meg denne i julegave. Jeg var skeptisk, men startet så smått å lese den likevel. Slukte den på et par dager. Ja, det er en barnebok. Ja, den er egentlig engelsk. Ja, jeg elsket den. Plutselig fikk jeg leselysten tilbake og nå blir jeg bare småsprø, fordi det er så mye jeg vil lese, men alt for lite tid! Så takk, Martin, for å ha gitt meg tilbake en liten del av meg selv jeg savnet stort.


Altså, tre bøker som betyr mye for meg? Min første engelske, den første som ga meg troen på norske, og den som ga meg leselysten tilbake.

Så klarte jeg å skrive et innlegg likevel, gitt!

-Kristin
Alle bilder er linket!

14 kommentarer:

  1. sv: det kommer etterhvert, men de bloggene jeg anbefalte skriver alt veldig mye om sånt :)

    SvarSlett
  2. sv: og hvetegress smaker gress :) men jeg blander det med noe annet som gjør smaken veldig mild, så er ikke noe problem å svelge. tok bare noen dager å bli vandt til det. før tok jeg det i kapsler, da smaker det ingenting

    SvarSlett
  3. sv; ja, fine hva?! laget av semsket skinn og et kontrastmaterial nede ved sålen. søk "acne atacoma cloudy blue". årh, jeg elsker dem.

    noe annet jeg elsker er bloggen her. sååååå fin! flink!

    SvarSlett
  4. jeg har ikke lest noen av de der. kanskje jeg bør.

    //ikke sant! københavn er jo fint. stjel i vei, eller, enda bedre; jeg deler litt med deg. tror definitivt brownies hjelper.

    SvarSlett
  5. svar: åhei, takk for hyggelig kommentar! fint var det her og. men jeg forstår ikke helt, dere er to, er det sånn?

    SvarSlett
  6. åh, tusen takk for fiin kommentar. <3 og wow jeg liker så absolutt bloggen din! bøker er supert. jeg har ikke lest noen av dem du nevnte, men jeg leser egentlig bare romaner. jeg er veldig glad i nicole krauss. bra sommerferie er å lese nye bøker i hengekøya hjerte!

    SvarSlett
  7. Min favorittbok er House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Den er skummel og rar og fantastisk. Liker også veldig godt bøkene til Haruki Murakami.

    sv; Selvsagt! Man kan alltid se på noen om de leser eller ikke utifra deres suksess i livet!

    SvarSlett
  8. Bøker er så bra! Og de som sitter ekstra i deg lenge lenge etterpå, de er fantastiske<3

    SvarSlett
  9. Jaa, det er så herlig :D <3

    SvarSlett
  10. bøker e finfint, eg e kje no storlesar, men tror eg kanskje kan bli ein ;)

    / tusen tusen takk asså, eg blir så glad ;)

    SvarSlett
  11. Bøker er så fine :) Leser desverre alt for lite, blir lett sittende på pcen i stedet for å lese :((

    SvarSlett
  12. Å, eg leser verkeleg alt for lite. Får lyst å ta til å lese igjen når eg leser innlegg som dette. Kanskje det er på tide no :)

    SvarSlett
  13. Shit, jeg har det helt likt som deg! Du skulle sett bunken med bøker jeg ikke har rukket å lese enda, som bare venter. Jeg har bokkjøpestopp så jeg ikke skal få enda dårligere samvittighet. Og i forhold til de engelske bøkene, jeg var også sånn som bare kjøpte engelske, kunne ikke tenke meg norske i det hele tatt. Jeg var faktisk sånn at jeg nesten leste norske bøker oversatt på engelsk! Men så fikk jeg Doppler av Erlend Loe på lydbok, også ble det den boken som åpnet øynene mine for norske bøker :) Nå tusler jeg faktisk ut på verandaen med en bok og hunden, også skal jeg kose meg masse. Takk for inspirasjon!

    SvarSlett