søndag 13. mars 2011

White Chalk - PJ Harvey

Unnskyld at jeg glemmer bloggen i helgene. Jeg mister visst alt som heter rutiner, og blogging blir med i dragsuget.

I dag skal jeg skrive om noe som rører meg. Det er det jo mange ting som gjør. Jeg er ekstremt lettrørt. Jeg gråter av filmer, av folk som er glad i hverandre, av fine ting og situasjoner, av bøker og generelt en hel masse. Da jeg leste The Book Thief ble det så mange maskaraflekker på de siste sidene at jeg var litt engstelig for å levere den tilbake til han jeg hadde lånt den av.

Likevel er alle disse tingene jeg har nevnt ovenfor ganske så overfladiske. Selv om ting som kunst, litteratur, musikk og lignende kan røre meg, finnes det mye større og viktigere ting som egentlig heller burde skrives om.

Jeg snakker om de menneskene som utgjør en forskjell. De som virkelig vil hjelpe andre, de som alltid er der for de rundt seg. Jeg har mange sånne mennesker i livet mitt, og det er jeg ekstremt glad for.



De fine menneskene, vennene mine, familien min. De gleder meg og rører meg hver dag. Det er jeg utrolig glad for.

3 kommentarer:

  1. Jeg hørte faktisk på PJ Harvey da jeg så dette innlegget listet på Bloglovin'en min :)

    SvarSlett
  2. Jeg er også utrolig lettrørt. En gang gråt jeg av Pimp my Ride, jeg tror kanskje det sier litt. Haha!

    SvarSlett
  3. Glad du har så mange sånne mennesker i livet ditt!

    Jeg gråter også av alt fra idiotiske reklamer til ensomme sokker. Hmmm.

    SvarSlett